15.02.2011
Nils Herman Sund Sopp
52 år gammel
Daglig leder, og selger
Gift trebarnsfar
Det er en stormfull aften sent i januar. Klokken nærmet seg halv syv og med både den såkalte «rumpevarmeren» og P4 på fullt, var pappa og jeg på vei hjem fra Bjørndal. Jeg grunnet i noen sekunder over hvilket spørsmål jeg skulle åpne dette intervjuet med, etter som jeg var usikker på om min far faktisk hadde noen gode historier jeg kunne skvise ut av ham. Et litt nervøst smil bredte seg over det tidligere uttrykksløse ansiktet hans. Et veldig spennende intervju var nå på gang.
Rett etter Sovjetunionens fall var tømmer en stor mangelvare i Norge. Så da bestemte pappa og hans daværende bestevenn seg for å begynne med tømmerdrift av «verdens fineste» tømmer fra Estland til Norge. Selv om tømmereventyret ikke varte så lenge, rakk de å frakte hele 75 000 m³ tømmer og var ledende i Norge innenfor frakt av tømmer, «og vi var jo bare to ufaglærte idioter,» slenger han inn med et stolt og litt humoristisk smil. Samtidig bytter han kjørefil og øker farten. Han forteller humoristisk med en klukkende latter.
«Det var rundt juletider og Petter, min kollega, hadde leid et hus i Estland som lå rett ved hovedveien. Vi hadde fått fraktet over en liten Golf til Estland, han en kveld parkerte oppe ved veien fordi det var for glatt å kjøre hele veien ned til huset. Men senere den kvelden hørte han et stort smell og kom seg opp til der bilen før hadde stått.» pappa tviholder på latteren nå; «bilen var totalvraket av en full mann, som senere viste seg å være den estiske finansministeren». Senere tid nektet selvfølgelig finansministeren for dette, så noen erstatning ble det aldri. Samme ferie var kollegaen en liten tur hjemme i Norge, og da han kom tilbake var alt borte fra huset. «Kjøkkenskap var skrudd ned, gardinstenger med gardiner, penger, stoler, bord, rett og slett alt»
Bilen girer ned for å kjøre forbi en annen bil, og pappa skifter ansiktsuttrykk og blir alvorlig. «Jeg ble oppringt av en leverandør fra Estland som ba meg om å komme dit for å se på et eller annet. Jeg satt meg på flyet og dro ned. Men da jeg kom over dit fikk jeg meg en veldig ubehagelig overraskelse. Jeg ble møtt av leverandøren i front og tre bevæpnede mafiabosser i bakgrunnen. Firmaet hadde tydeligvis femten tusen i gjeld hos den russiske mafiaen,» pappa har fortsatt det samme alvorlige ansiktsuttrykket, og det er ikke til å unngå å kjenne at dette er noe som har satt dype spor. «Jeg hadde ikke pengene, så jeg ble holdt fanget hele helgen på et hotell hvor jeg ikke fikk gjøre annet enn å sitte på rommet mitt med de tre mafiabossene utenfor døren. Men på mandagen tømte jeg kontoen og ga dem det jeg hadde for så å sette meg på første fly hjem.»
Hans dager i tømmerdriften tok brått slutt og den dag i dag jobber han som daglig leder og selger i et firma som selger datarom. («fysisk datasikkerthet basert på optimalt samspill mellom produktspesialister, teknologi og designere» som det står skrevet på firmaets hjemmeside.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar